Atter en gang long time no write, men nå var jeg sannelig i humør for å spy sjelen min ut på nettet igjen.
Det er flere artikler, kronikker og andre skriblerier om kropp og alt som hører med. Vi får stadig vite hva vi skal spise, hvordan vi skal se ut og hva som er riktig - for ikke å snakke om alt det vi ikke skal gjøre. Hver gang jeg leser en slik artikkel, blir jeg enten overveldet av hvor mye den motsier den forrige jeg leste, eller hvor utrolig lite den stemmer overens med alt som heter virkelighet. Så hvordan ser så det ideelle verdensbildet ut? Hvordan skal vi egentlig være? Jo, dette er det jeg har klart å ressonere meg frem til etter "skarve" nitten år på denne kloden:
Det er kjempefarlig å være for tynn, et begrep jeg fortsatt ikke helt har klart å skjønne fasiten på, men det er uansett farlig å være for tynn. Er du for tynn, ja da står ikke verden til påske. Da har folk rett til å si "du er for tynn" eller ikke like deg fordi du er for tynn. Det er også farlig å være trent og ha muskler, særlig om du da også går under kategorien "for tynn", for da er du treningsnarkoman og stygt muskuløs. Men det er også farlig å være for tykk, et like relativt begrep som det å være for tynn. Mangel på muskler er heller ikke bra, for da er du ikke det tidligere nevnte trent. Er du for tykk, ja da er du usunn og overvektig. Da er det ekstra ille om du tar det et skritt lenger og er for feit, for da henger livet ditt i en tynn tråd og folk har rett til å be deg gå av bussen og å ta bilder av deg med mobilen mens de ler. Er du toppmodell eller pornostjerne fortjener du kniv i belgen og skal hates, selv om "alle" vil se ut som deg. Om du generelt sett står foran kamera og ikke minst om du trives der, er du arrogant og bør også slaktes (men bra bilder er uansett alltid topp). Det beste er å være naturlig, et om mulig enda mer relativt begrep enn "for tynn" og "for tykk". Da er det eneste riktige å være sunn og frisk og trent og seg selv. Dette innebærer at du skal ha cellulitter, rynker, underhudsfett og en liten kul på magen, for det er naturlig. Men har du cellulitter, rynker, underhudsfett og en liten kul på magen, bør du bedre dette, men husk å ikke bli for trent eller tukle med "naturen" (se punkt over i kategorien "for tynn"). Du skal være høy, men ikke for høy. Du skal ha fulle lepper, men de skal ikke være puffet. Du skal ha kinnben, men være rund i ansiktet (se punkt over i kategoriene "for tynn" og "for tykk"). Du skal ha store øyne, men ikke for store. Nesen likeså. Brynene skal være buskete og naturlige, men ikke være store, og heller ikke små. Kroppshår er naturlig, og du bør ha dun og litt hår, men ikke vær hårete. Også må vi ikke glemme våre attributter. Stram og trent rumpe er viktig, men er den for liten er den stygg (se punkt over om toppmodeller). Har man stor rumpe, er den flabbete og også stygg. Og husk nå at den skal være som naturen har gitt deg den. Har du for store pupper, da har du klart ryggproblemer og ser for tykk ut. Har du for små pupper, er dette stygt. Har du falske pupper har du tuklet med "naturen" og har helt klart dårlig selvtillit. Dette gjelder for så vidt all plastikkinngripen, og også fotoretusjering (men det folk ikke vet, har de ikke vondt av). Husk også at du må ha solbrun, sunn hud og ikke være blek, men at det er krise om du er for brun. Uren hud kommer av at du spiser feil, men våg å sminke over urenhetene og du har dårlig selvtillit og alt er bare galt. Også føtters utseende er blitt viktig, og hender og negler. Hår er en kategori jeg aldri kommer til å bli klok på, og som jeg ikke en gang gidder å skrive om.
Det er ingen spesifike svar på hva som ser bra ut, for det varierer nemlig så utrolig fra person til person. Hva jeg mener ser bra ut kan godt være stikk motsatt av hva andre synes ser bra ut og vice versa. Man kan som sådan være fin både som størrelse XS og også som XL. Derfor liker jeg pornosynet på kroppsidealer, og da mener jeg ikke nødvendigvis den syltynne, blonde bimboen med tidenes største silikonpupper, i hvert fall ikke ene og alene. I pornobransjen finner du alt fra tykke og tynne, ektepuppete og falskpuppete, yngre og eldre, hårete og hårløse - og listen bare fortsetter.
Generelt sett tror jeg det er en krysning mellom janteloven og selvtillitsmani som råder. Du skal ikke tro at du er noe, for da er du arrogant og alt er feil. Om du ikke tror at du er noe, ja da har du dårlig selvtillit og alt er fortsatt feil. Derfor synder jeg sikkert ekstremt nå:
Trass mine nåværende komplekser, for hvem har da ikke dem, er jeg egentlig ganske så fornøyd med hvordan jeg ser ut. Jeg har hofter, lår og rumpe, jeg har slank mage, litt muskler og jeg har naturlige struttpupper. Jeg er 1.61 høy og bruker en liten størrelse XS, noe som funker fint i forhold til hverandre. Jeg har ren og blek hud, litt fyldige lepper, store øyne og fint lite naturlige bryn. Jeg modellerer fra tid til annen, bildene retusjeres og det gidder jeg ikke legge skjul på. Ei heller at om jeg får hengepupper, flabbemage eller tonnevis av rynker, kommer jeg til å gjøre noe med dette. Herregud, så feil jeg er - også så riktig jeg er. Nei, vet du hva; folk får si og mene hva de vil. Jeg trives, mannfolket mitt er fornøyd, basta, finito.
