Atter en gang long time no write, men nå var jeg sannelig i humør for å spy sjelen min ut på nettet igjen.
Det er flere artikler, kronikker og andre skriblerier om kropp og alt som hører med. Vi får stadig vite hva vi skal spise, hvordan vi skal se ut og hva som er riktig - for ikke å snakke om alt det vi ikke skal gjøre. Hver gang jeg leser en slik artikkel, blir jeg enten overveldet av hvor mye den motsier den forrige jeg leste, eller hvor utrolig lite den stemmer overens med alt som heter virkelighet. Så hvordan ser så det ideelle verdensbildet ut? Hvordan skal vi egentlig være? Jo, dette er det jeg har klart å ressonere meg frem til etter "skarve" nitten år på denne kloden:
Det er kjempefarlig å være for tynn, et begrep jeg fortsatt ikke helt har klart å skjønne fasiten på, men det er uansett farlig å være for tynn. Er du for tynn, ja da står ikke verden til påske. Da har folk rett til å si "du er for tynn" eller ikke like deg fordi du er for tynn. Det er også farlig å være trent og ha muskler, særlig om du da også går under kategorien "for tynn", for da er du treningsnarkoman og stygt muskuløs. Men det er også farlig å være for tykk, et like relativt begrep som det å være for tynn. Mangel på muskler er heller ikke bra, for da er du ikke det tidligere nevnte trent. Er du for tykk, ja da er du usunn og overvektig. Da er det ekstra ille om du tar det et skritt lenger og er for feit, for da henger livet ditt i en tynn tråd og folk har rett til å be deg gå av bussen og å ta bilder av deg med mobilen mens de ler. Er du toppmodell eller pornostjerne fortjener du kniv i belgen og skal hates, selv om "alle" vil se ut som deg. Om du generelt sett står foran kamera og ikke minst om du trives der, er du arrogant og bør også slaktes (men bra bilder er uansett alltid topp). Det beste er å være naturlig, et om mulig enda mer relativt begrep enn "for tynn" og "for tykk". Da er det eneste riktige å være sunn og frisk og trent og seg selv. Dette innebærer at du skal ha cellulitter, rynker, underhudsfett og en liten kul på magen, for det er naturlig. Men har du cellulitter, rynker, underhudsfett og en liten kul på magen, bør du bedre dette, men husk å ikke bli for trent eller tukle med "naturen" (se punkt over i kategorien "for tynn"). Du skal være høy, men ikke for høy. Du skal ha fulle lepper, men de skal ikke være puffet. Du skal ha kinnben, men være rund i ansiktet (se punkt over i kategoriene "for tynn" og "for tykk"). Du skal ha store øyne, men ikke for store. Nesen likeså. Brynene skal være buskete og naturlige, men ikke være store, og heller ikke små. Kroppshår er naturlig, og du bør ha dun og litt hår, men ikke vær hårete. Også må vi ikke glemme våre attributter. Stram og trent rumpe er viktig, men er den for liten er den stygg (se punkt over om toppmodeller). Har man stor rumpe, er den flabbete og også stygg. Og husk nå at den skal være som naturen har gitt deg den. Har du for store pupper, da har du klart ryggproblemer og ser for tykk ut. Har du for små pupper, er dette stygt. Har du falske pupper har du tuklet med "naturen" og har helt klart dårlig selvtillit. Dette gjelder for så vidt all plastikkinngripen, og også fotoretusjering (men det folk ikke vet, har de ikke vondt av). Husk også at du må ha solbrun, sunn hud og ikke være blek, men at det er krise om du er for brun. Uren hud kommer av at du spiser feil, men våg å sminke over urenhetene og du har dårlig selvtillit og alt er bare galt. Også føtters utseende er blitt viktig, og hender og negler. Hår er en kategori jeg aldri kommer til å bli klok på, og som jeg ikke en gang gidder å skrive om.
Det er ingen spesifike svar på hva som ser bra ut, for det varierer nemlig så utrolig fra person til person. Hva jeg mener ser bra ut kan godt være stikk motsatt av hva andre synes ser bra ut og vice versa. Man kan som sådan være fin både som størrelse XS og også som XL. Derfor liker jeg pornosynet på kroppsidealer, og da mener jeg ikke nødvendigvis den syltynne, blonde bimboen med tidenes største silikonpupper, i hvert fall ikke ene og alene. I pornobransjen finner du alt fra tykke og tynne, ektepuppete og falskpuppete, yngre og eldre, hårete og hårløse - og listen bare fortsetter.
Generelt sett tror jeg det er en krysning mellom janteloven og selvtillitsmani som råder. Du skal ikke tro at du er noe, for da er du arrogant og alt er feil. Om du ikke tror at du er noe, ja da har du dårlig selvtillit og alt er fortsatt feil. Derfor synder jeg sikkert ekstremt nå:
Trass mine nåværende komplekser, for hvem har da ikke dem, er jeg egentlig ganske så fornøyd med hvordan jeg ser ut. Jeg har hofter, lår og rumpe, jeg har slank mage, litt muskler og jeg har naturlige struttpupper. Jeg er 1.61 høy og bruker en liten størrelse XS, noe som funker fint i forhold til hverandre. Jeg har ren og blek hud, litt fyldige lepper, store øyne og fint lite naturlige bryn. Jeg modellerer fra tid til annen, bildene retusjeres og det gidder jeg ikke legge skjul på. Ei heller at om jeg får hengepupper, flabbemage eller tonnevis av rynker, kommer jeg til å gjøre noe med dette. Herregud, så feil jeg er - også så riktig jeg er. Nei, vet du hva; folk får si og mene hva de vil. Jeg trives, mannfolket mitt er fornøyd, basta, finito.
Jeg går også for pornobransje-synet. Det er plass til alle - og alle har noe som andre tenner på.
SvarSlettLev livet - ikke begrens det! :D
Jeg er meget enig i det du sier her. Selv om det bare er tull, blir jeg så jævla lei meg når jeg ser en pen dame, sammenlikner meg alltid med henne, taper alltid.
SvarSlettDerfor, hvis jeg ikker kjenner den pene personen som er avbildet, vil jeg helst bare drepe. Ikke bilder av modeller fra h&m, osv, men suicide girls og ladies of metal, og pin-up. Jeg vet at han jeg er glad i ser på dem, og jeg vet at jeg aldri bli så pen som noen av dem. Fanget i en kropp.
Utseende er slitsomt.
I'm livin' it and I'm lovin' it, hahaha.
SvarSlettNå vet jeg ikke hvem du er, Anonym, men jeg tror du bør slutte å sammenlikne deg selv med andre. Vi er alle unike, har alle noe vakkert ved oss, og mannfolket ditt er nok sammen med deg av en grunn som går utover kun personlighet. Og om du føler deg truet og sjalu på Suicide Girls etc. så ta det opp med ham. Men selv om det selvsagt er topp at kjæresten (for jeg antar det er dét han er?) synes at en er vakker og flott og best, er det først og fremst du som skal elske deg selv.
Måtte dra på smilebåndet av innlegget ditt her. Der jeg jobber er vi bare jenter, i alderen 20-30, man kan vel gjette hva diskusjonene går i, og man blir ikke enig. Har selv gått runde på runde på runde med meg selv, og får meg selv til å si "ja, jeg er lubben, det er ikke bra, men jeg jobber med det" og "jeg syns det er bra med meg selv, så hold kjeft om ræva mi, den er kanskje stor, men den er penere enn di". Folk opplever et veldig press, er man "pen", blir folk sjalue, og direkte fiendtlige, er man "stygg" bli man holdt utenfor, valgt sist... Det er helt klart at utseende teller, for det er førsteintrykket man gir, men personligheten bør skinne gjennom og være tellende. Jeg klarer ikke se skjønnhet i en ond person. Kanskje en unisex burka hadde vært en idé
SvarSlettSelvsagt bør jeg slutte med det. Og problemet ligger dypt inne meg meg, ikke hos de som er penere enn meg. Først var det bare utseende, men så ble han bedre kjent med meg, og likte meg likevel. De burte kanskje si meg noe om at jeg er pen i hans øyne.
SvarSlettGrunnen til at jeg ikke elsker meg selv er nok at så mange har fortalt meg at jeg ikke er noe i årenes løp at jeg har begynt å tro på det. På tide å hjernevaske seg selv om at det ikke er sånn.
strålende. herlig spydighet. ja takk.
SvarSlettom du fremdeles vil ha bøkene dine kan vi gjerne møtes en dag og så får du dem, eller jeg kan forsøke å sende dem i posten. å få slikt gjort er nesten umulig for meg disse dager. jeg beklager det.
@Froggie: Personlighet er selvsagt viktig. Uten personlighet er man ganske så uinteressant. Men jeg synes også kropp er topp, så derfor synes jeg burka er en dårlig idé. If you got it, flaunt it, som de sier. Hva "it" er blir dog opp til den enkelte å avgjøre ;)
SvarSlett@Anonym: Det vil alltid være noen der ute som rakker ned på deg. Det er en del av livet. Stå på egne ben og drit i hva andre synes. Det kalles ikke å hjernevaske seg selv, det kalles å ha selvtillit ;)
@Snutebille-Kjersti: Takker og bukker og svinser og svanser. Vi må flytte og melde adresseendring først. Jeg kan jo plinge deg om ikke så altfor lenge, så finner vi ut av det?
Burka er definitivt en dårlig idé.
SvarSlettJoda, jeg er selvfølgelig både stolt av og fornøyd med at min kjære samboer Porselensdukken ser så bra ut som hun gjør -- men på generell basis er "tilbehøret" langt mindre viktig enn hvem det sitter på, uansett om man prater om pupper, cellulitter, pondus eller biceps.
Min erfaring er at så lenge man føler seg sexy, så ER man sexy. Det har noe med utstråling å gjøre. Ingenting tenner mer enn noen som føler seg bra.
Åh, fine fine innlegget!!
SvarSlettJeg har ofte fått slengt etter meg at jeg er altfor tynn (spesielt om beina mine) og at jeg er "alvorlig undervektig" fordi BMI'en min er rimelig lav. Jeg kan mildt sagt at jeg slet med dette, lenge. Men etter en stund aksepterte jeg at jeg var tynn og syns jeg var fin sånn. (Men så ble jeg satt på dumme dumme seroquel som fikk meg til å rase raskt opp i vekt. Da ble selvsagt det et problem igjen og selvtilitten røyk til helvete. Heldigvis er medisinen historie og jeg har nådd min idealvekt som faktisk innebærer at jeg har en BMI på kun 17, det er bare sånn jeg er. BMI er egentlig bare tull.)
Jeg er en jente på 17, jeg blogger, bryr meg en del om hvordan jeg ser ut og derfor har jeg mine komplekser, jeg kommer til å sammenligne meg med andre mennesker fra tid til annen og jeg kommer alltid til å ha det lille grannet av dårlig selvtillitt som kommer ekstra godt frem iblandt. Poenget er nok egentlig å akseptere kompleksene sine. Greit, jeg har kanskje litt for spinkle bein iforhold til det jeg ønsker meg, men whatever, de er meg og det kunne alltids vært verre.
Vær fornøyd, og hvis du ikke er det, gjør noe med det. Bedre tankemønsteret først og fremst. Men jeg er generelt ikke i mot å gjøre noe med fysikken heller. Om man er for tynn må man spise mer, om man er for tykk eller mangler muskler må man trene mer; om man har komplekser som rynker, for små pupper etc. er det faktisk mulig å fikse på det også. Det viktigste er at DU er fornøyd, også får andre være så dømmende de bare vil og mene det de mener.
SvarSlettJeg har av flere fått pirket på det at jeg er litt "knoklete" på overkroppen, spesielt ribbeina, fått kritisert leppene mine ("store restylanlepper" - nei, de bare er sånn). Men vet du, hva? Det får bare være.
BMI er forresten bare tullball. I følge BMI er jeg undervektig. Undervektig meg i ræva, det er jeg da alldeles ikke, hahaha.